Hva betyr klimaavtrykk, klimafotavtrykk og økologisk fotavtrykk?

Klimafotavtrykk og klimaavtrykk

Et klimafotavtrykk viser hvor store klimagassutslipp en person eller en bedrift står for totalt. Utslippene beregnes i såkalte CO₂-ekvivalenter (CO₂e), som er en måleenhet som gjør det mulig å sammenligne hvordan ulike klimagasser bidrar til drivhuseffekten og den globale oppvarmingen.

Klimaavtrykk betyr det samme som klimafotavtrykk og brukes ofte som en kortere betegnelse.

Økologisk fotavtrykk

Det økologiske fotavtrykket viser hvor stort biologisk produktivt areal (land og vann) som trengs for å produsere ressursene vi bruker, og håndtere avfallet som oppstår. Begrepet brukes for å gi et bilde av hvor bærekraftig forbruket vårt er.

> Les mer om Norges økologiske fotavtrykk

Klimaavtrykk per innbygger

Fra morgenkaffen du drikker til reisen til jobb, alt bidrar til ditt personlige klimaavtrykk. Det samlede klimaavtrykket kan måles og sammenlignes på ulike måter, for eksempel per person, kvadratmeter, land eller kjørte kilometer.

På verdensbasis er klimagassutslippene i gjennomsnitt rundt seks tonn per person i året. I mange vestlige land er tallet høyere. Også i Norge er klimaavtrykket fra forbruket betydelig. Ifølge beregninger omtalt av Klimautvalget 2050 ligger de forbruksbaserte klimagassutslippene i Norge på rundt 9,5–12,8 tonn CO₂-ekvivalenter per innbygger i året. Anslagene varierer fordi det brukes ulike metoder for å beregne utslippene. Tallene omfatter også utslipp fra varer og tjenester som produseres i andre land, men forbrukes i Norge. Dermed gir de et bredere bilde av hvordan forbruket vårt påvirker klimaet.

> Les mer om Norges klimaavtrykk

Hvilke gasser bidrar til klimaavtrykket?

Klimagasser absorberer og sender ut infrarød stråling, noe som bidrar til å holde på varmen i atmosfæren. De viktigste klimagassene er:

• Karbondioksid (CO₂) - den vanligste klimagassen fra forbrenning av fossile brensler.
• Metan (CH₄) - en kraftig klimagass som blant annet kommer fra landbruk og avfallsdeponier.
• Lystgass (N₂O) - en klimagass som først og fremst oppstår ved gjødsling i landbruket.
• Fluorholdige gasser - menneskeskapte gasser som blant annet brukes i kjøleanlegg.
• Vanndamp (H₂O) - bidrar naturlig til drivhuseffekten, men påvirkes indirekte av menneskeskapte utslipp.

For å kunne sammenligne effekten av ulike klimagasser regnes utslippene om til CO₂-ekvivalenter (CO₂e).

Hvis atmosfæren ikke inneholdt klimagasser, ville gjennomsnittstemperaturen på jorden vært -18 °C i stedet for dagens +14 °C.

Luftforurensning og hvordan den påvirker miljøet

I tillegg til klimagasser påvirkes miljøet også av luftforurensning, blant annet:

• Nitrogenoksider (NOₓ) - dannes ved forbrenning og bidrar til forsuring, overgjødsling og dannelse av bakkenært ozon.
• Svoveldioksid (SO₂) - frigjøres ved forbrenning av svovelholdige brensler og fører til forsuring av jord og vann.
• Svevestøv (PM2,5 og PM10) - små partikler som kan trenge ned i lungene og føre til alvorlige helseproblemer.

Selv om disse stoffene ikke regnes som klimagasser, kan de påvirke klimaet indirekte ved å endre kjemien i atmosfæren eller reflektere sollys.

Hva betyr målet om å begrense den globale oppvarmingen for klimaavtrykket vårt?

EU har forpliktet seg til å bidra til å begrense den globale oppvarmingen til godt under to grader sammenlignet med førindustrielt nivå. Et mer ambisiøst mål er å begrense oppvarmingen til 1,5 grader, noe som vil redusere risikoen for alvorlige klimaendringer ytterligere.

For å nå dette målet må det gjennomsnittlige klimaavtrykket per person på verdensbasis ned. Et tall som ofte trekkes frem, er at utslippene bør være på maksimalt to tonn CO₂e per person i året. Enkelte forskere mener at nivået bør være enda lavere, rundt ett tonn per person i året.

Vil du forstå og redusere bedriftens klimapåvirkning?

Vil du få bedre oversikt over bedriftens klimapåvirkning? Lær mer om utslipp i Scope 1, 2, 3 og hvordan dere kan jobbe strategisk med å måle, håndtere og redusere klimagassutslippene. Ta det første steget mot en mer bærekraftig virksomhet - les mer om definisjonene og hvordan drivhusgasser kategoriseres i de ulike skopene i den engelske oversikten här!