Verdens første storskala CCS-anlegg innen sementindustrien forberedes i Norge

Heidelberg Materials omtalte CCS-anlegg for karbondioksidfangst ved sementfabrikken i norske Brevik har nå nådd mekanisk ferdigstillelse. Årlig vil 400 000 tonn karbondioksid bli fanget, og prosjektet er et viktig skritt på veien mot selskapets storsatsing i Slite på Gotland. Der skal sementfabrikken nå utover netto nullutslipp innen 2030 gjennom et fire ganger så stort CCS-anlegg.

– Med CCS-satsingen i Brevik når vi en historisk milepæl. Fabrikken i Brevik er den første i verden som vil produsere sement med CCS i industriell skala. Heidelberg Materials satsing viser at det er mulig å omstille sementindustrien i stor skala, sier Karin Comstedt Webb, viseadministrerende direktør Heidelberg Materials Sverige og ansvarlig for ESG i Nord-Europa. 

> Les mer om Brevik CCS: World's first CO₂-capture facility in the cement industry

Å omstille sementindustrien er spesielt viktig, forteller hun:

– Sement er bindemiddelet i betong, samfunnets mest brukte og robuste byggemateriale. Får vi bort de store karbondioksidutslippene som oppstår ved sementproduksjon, er det et betydelig bidrag til å nå klimamålene.

Omstillingsarbeidet pågår på flere plan. Fossile brensler fases ut til fordel for alternative og biogene brensler. De største utslippene er prosessutslipp som frigjøres når kalksteinen, som sement hovedsakelig består av, varmes opp.

– Vi ser i dag en spennende utvikling av alternative materialer til kalkstein, som vulkansk aske og slagg, som kan redusere prosessutslippene. Men for å nå hele veien til netto null, og også oppnå negative utslipp, trengs karbondioksidfangst. Hvor stor betydning har deres nåværende satsinger på CCS for klimaomstillingen?

– Veldig stor, større enn folk flest kanskje tror. Når Slitefabrikkens karbondioksidutslipp på opptil 1,8 millioner tonn fanges hvert år, reduseres Sveriges karbondioksidutslipp med 4 prosent! CCS-satsingen er en viktig nøkkel for at vi skal klare de svenske og europeiske klimamålene og for at hele byggsektoren skal kunne omstille seg, sier Karin Comstedt Webb. 

Karbondioksid skilles fra røykgassene, fanges og lagres geologisk under havbunnen

I fire år har Heidelberg Materials arbeidet med å bygge det nye CCS-anlegget ved sementfabrikken i Brevik, noen mil sør for Oslo. Anlegget har blitt integrert med den eksisterende fabrikken under pågående drift og er nå klar for testing før oppstart i 2025, forteller Karin Comstedt Webb:

– Alt er nå på plass. Både selve anlegget for fangst av karbondioksid og verdikjeden for transport og lagring av karbondioksid. Og interessen er allerede stor for vårt nye produkt, CCS-sementen evoZero®, som gjør det mulig å bygge med betong med null netto utslipp.

I Brevik har Heidelberg Materials valgt å bruke aminteknologi for å skille karbondioksiden fra annen gass og vanndamp som dannes ved sementproduksjon. 

– Røykgassene får stige gjennom en aminløsning, som fanger opp karbondioksiden. Væskeblandingen pumpes deretter videre til en sylinder som kan sammenlignes med en stor vannkoker hvor karbondioksiden skilles fra aminene. Deretter kjøles og komprimeres karbondioksidgassen under høyt trykk til væske som mellomlagres i tanker før transport, forklarer Karin Comstedt Webb.

Den fangede karbondioksiden fraktes deretter til en mellomlagringsstasjon i Øygarden, utenfor Bergen i Norge, for deretter å pumpes ned til permanente geologiske lagringsplasser under havbunnen i Nordsjøen.

Det sistnevnte håndteres av konsortiet Northern Lights, som i likhet med Brevik CCS inngår i den norske statens satsing Longship, som har som mål å skape og utvikle Europas første komplette verdikjede for fangst og lagring av karbondioksid.  

Sementfabrikken i Slite er neste steg 

Lærdommene fra Brevik CCS brukes som sagt til å utvikle et over fire ganger så stort CCS-anlegg ved sementfabrikken i Slite på Gotland i Sverige. Slitefabrikken produserer i dag omtrent tre fjerdedeler av sementbehovet i Sverige. Fra og med 2030 er målet at Slite CCS skal fange fabrikkens samlede fossile og biogene karbondioksidutslipp.

Energimyndigheten bevilget nylig CCS-prosjektet i Slite en støtte på 238 millioner kroner for å forberede og utvikle de tekniske, kommersielle og logistiske løsningene som kreves. En investeringsbeslutning planlegges tatt i 2026.

Hva er de største utfordringene for Slite CCS?

– At nødvendige tillatelser og finansiering kommer på plass i tide, og ikke minst strømforsyningen. Klimaomstillingen av Slitefabrikken er helt avhengig av at strømnettet oppgraderes i god tid før 2030 for å sikre tilstrekkelig tilgang til strøm og effekt. Fabrikkens effektbehov vil øke fra dagens 45 MW til 250 MW, og det er derfor avgjørende at arbeidet med å sette i drift de to nye kraftledningene fra fastlandet til Gotland holder tidslinjen til 2030, sier Karin Comstedt Webb. 

> Les mer om Slite CCS: 4 % av Sveriges karbondioksidutslipp skal renses (Svensk)

Både fabrikken i Brevik og Slite er i dag kunder hos Vattenfall

– Vi har et godt og konstruktivt samarbeid med Vattenfall da vi anskaffer strøm med minimal klimabelastning og sammen kan jobbe for bedre effektbalanse i nettet.